I forkant av den teknologiske utviklingen

For Jon hang fremtiden nøye sammen med nåtiden: “Fremtiden er ikke noe som ligger der ute og venter på å bli oppdaget. Fremtiden er noe vi skaper gjennom de valg og de handlinger vi foretar”, pleide Jon å si. Noe av det beundringsverdige ved Jon Bing var hans store evne til å identifisere og framskrive trekk ved den teknologiske og samfunnsmessige utviklingen. Slik hjalp han samtiden å forstå mulige juridiske og andre implikasjoner av teknologier som var under utvikling. Når innsiktene hans ofte viste seg å sette fingeren på vesentlige forhold, var det ikke bare fordi han forstod teknologien; han hadde også dyp forståelse for det samfunnet denne teknologien skulle fungere i, og for de menneskene som skulle bruke den.

Internasjonalisten

Jon Bing var stadig på reise og nøt stor respekt i det internasjonale rettsinformatiske miljøet. Tidligere dommer ved Australias høyesterett, Michael Kirby, som var sentral ved utarbeidelsen av de første internasjonale normene om personvern, skrev bl.a. i anledning Jons bortgang: ”I honour Jon Bing as one of the founders of global law and policy on information technology. I was very proud to know him as a colleague and friend.” Jon Bing ville ut i verden for å få impulser fra sine mange kollegaer og venner i mange land, og for å dele og diskutere egne analyser med de fremste internasjonale ekspertene. Dessuten var han en begeistret og begeistrende gjest i de landene han besøkte med stor interesse for hvert lands rettssystem, for kulturen, historien, maten og vinen …

Når innsiktene hans ofte viste seg å sette fingeren på vesentlige forhold, var det ikke bare fordi han forstod teknologien; han hadde også dyp forståelse for det samfunnet denne teknologien skulle fungere i, og for de menneskene som skulle bruke den.

Bings rettsinformatiske rom

Jons faglige nysgjerrighet resulterte i et meget bredt faglig forfatterskap. Han har bl.a. skrevet innen opphavsrett, personvernrett, strafferett, forvaltningsrett, kontraktsrett, rettskildelære og om rettslige informasjonssystemer. Det vil si; han trakk disse fagene inn i sine rettsinformatiske rom og analyserte problemstillinger som han så komme. I dag er det knapt noe rettsområde uten problemstillinger som er knyttet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Ikke sjelden var det Jon som åpnet broen mellom tradisjonelle rettsspørsmål og rettsspørsmål knyttet til IKT.

Institusjonsbyggeren

Jon Bing jobbet ikke alene. Når Jon lyktes så godt, er det bl.a. fordi han sammen med professor Knut S. Selmer ledet oppbyggingen av Avdeling for edb-spørsmål, som i dag er Senter for rettsinformatikk (SERI) ved Det juridiske fakultetet i Oslo. Etableringen av avdelingen var resultat av et seminar som ble holdt 16. mars 1970 der en diskuterte et notat Jon hadde skrevet om forholdet mellom «jus og edb». Etterhvert kunne han samarbeide med opp mot 20 medarbeidere ved SERI med lignende faglige ambisjoner som han selv; med fokus på juridisk bredde og teknologisk innovasjon.

Jon Bing var sentral ved etableringen av Lovdata i 1981. Jons rapport fra 1976 trakk perspektivene for et datamaskinbasert system for produksjon og vedlikehold av Lovsamlingen.^{(4) Iver Tangen Stensrud, Retten i det digitale Norge. Senter for rettsinformatikk 1970 – 2020, Fagbokforlaget 2020, s. 73.} Sammen med Trygve Harvold planla Jon hvordan Norges lover skulle overføres til datamaskinbasert sats.

Faglig fellesskap og bygging av et rettsinformatisk miljø i Norge var et viktig element i den faglige delen av Jon Bings virke. Jon var entreprenøren som skaffet finansiering, arbeidsmulighet og faglig fellesskap for en rekke unge håpefulle studenter og forskere. Blant resultatene var etableringen av Norsk foreningen for jus og edb (NFJE). Ord som fellesskap, vennskap og tillit er nøkkel for å forstå Jons suksess med å bygge opp de rettsinformatiske miljøene i Norge.

Travel trivsel

Jon Bing arbeidet mye og trivdes med det. Jons faglitterære bibliografi teller mer enn 360 arbeider, og den skjønnlitterære produksjonen teller omtrent like mange verk i tillegg – alt fra romaner og noveller til skuespill, tegneserier og libretto. Viktige deler av skjønnlitteraturen ble skrevet sammen med Jons nære venn Tor Åge Bringsværd.^{(5)Fullstendige bibliografier finnes på JonBing.net.} Bibliografiene vitner om meget store arbeidskapasitet. Det kan kanskje synes som om det har vært unødvendig for ham å prioritere, men dette må åpenbart være feil. Hva han i så fall har valgt bort er uansett vanskelig å skjønne: Fagartikler, fagbøker, foredrag, deltakelse på konferanser og møter over hele kloden, verv, skjønnlitterære utgivelser og medieopptredener var blant aktivitetene han delte sin tid på. Han må jo ha sagt nei stadig vekk – men det bærer ikke Jon Bings CV og bibliografier preg av.

Ord som fellesskap, vennskap og tillit er nøkkel for å forstå Jons suksess med å bygge opp de retts­informatiske miljøene i Norge.

En verdsatt person

Mange verdsatte Jon Bings innsikt, teft, faglige dyktig og formidlingsevne. Han var blant annet æresdoktor ved Stockholms universitet (1997) og ved Københavns universitet (1998), og visiting professor ved King’s College i London (1997 – 2000). Som medlem av Legal Advisory Board i Directorate General Information Society, gav han råd til Europakommisjonen. Han var dessuten medlem i ICANNs råd for globale toppnivå-domener (GNSO Council) i en tid da Internett var nytt. Her hjemme var Jon medlem av Det norske Videnskabsakademi. Jon ledet Personvernnemnda i de første åtte årene, fra 2000. Nemnda var klageorgan i saker etter Personverndirektivet og annen personvernlovgivning. Jon ledet Norsk kulturråd i åtte år. Han ble også gitt heder og ære ved i 1999 å bli utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. I 2001 mottok han Brage hederspris for prestasjoner innen skjønnlitteratur, faglitteratur og relaterte aktiviteter.

Jon Bing i dag

Hvorfor har så mange valgt å engasjere Jon Bing, lese hans arbeider og lytte når han snakker? Svaret ligger trolig i Jons meget store faglige dyktighet og bredde, kombinert med en uvanlig evne til formidling. Dagens forskere kan lære mye av Jon om hvordan de kan skrive faglige tekster som identifiserer nye problemstillinger og vekker interesse og nysgjerrighet om fortsettelsen. Den som vil bli nærmere kjent med denne oppsiktsvekkende mannen og hans forfatterskap, finner fulle bibliografier på Jonbing.net.

Selv om mange av Jon Bings akademiske arbeider i dag mest har historisk interesse, hører forfatterskapet til det «grunnfjellet» som gjør det mulig for oss i dag å diskutere forholdet mellom jus og teknologi. I boken om 1000 år med norsk rettshistorie skriver rettshistorikeren, professor Jørn Øyrehagen Sunde: «Langsamt har [Jon Bings] visjonar vorte realitetar. No har tida kome til å setja denne utviklinga inn i ein historisk samanheng, og for å kopla den til rettsstaten, for påden måten å seia noko om kvar vegen vidare bør gå.»^{(6) Jørn Øyrehagen Sunde, 1000 år med norsk rettshistorie - ei annleis noregshistorie om rett, kommunikasjonsteknologi, historisk endring og rettstat, Dreyer 2023, s 19.}